Ikke helt A4 likevel

Tidligere denne uken var jeg hos nevrolog som en del av Asperger-utredningen. Jeg ble spurt ut om hvorfor jeg ba om utredning og om hvordan jeg oppfattet meg selv. Hva gjorde at jeg syntes at jeg var annerledes? Hvordan tok jeg kritikk, var jeg utagerende eller introvert, kvernet jeg på ting, sov jeg godt, hadde jeg særinteresser eller var jeg sensitiv på lukt/lys/tekstiler/lyd og slike ting. Og hvilke andre diagnoser jeg hadde.

Nevrologen var smart. Da vi snakket om særinteresser, mente jeg at jeg ikke hadde så mange, men at jeg jo hadde lest Ringenes Herre en del ganger. Den hadde hun ikke lest, sa hun, men kanskje hun burde gjøre det? Og så lurte hun på hvorfor jeg syntes den var så interessant. Og dermed fikk hun meg til å snakke ivrig om dette, og dermed fikk hun se at jeg livnet til når jeg fikk snakke om noe som interesserer meg. Lurt knep!

Jeg måtte også gjøre noen enkle nevrologiske tester som å lukke øynene og treffe nesen med pekefinger og gå hæl-til-tå på rett linje. Jeg besto de testene.

Hun konkluderte med at jeg ikke var helt A4, at jeg var vàr for kritikk og at jeg var en litt sjenert type. Bortsett fra det første (jeg har alltid ansett meg som svært A4) så var det kjente trekk.

På spørsmål om når jeg kunne forvente en endelig konklusjon og eventuell diagnose, mente hun at jeg skulle gjennomføre noen mer offisielle eller standardiserte tester først. Det var nytt for meg, men jeg tar det som det kommer.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Not. (by Erin Hanson)

Bilde
You are not your age, Nor the size of clothes you wear, You are not a weight, Or the colour of your hair. You are not your name, Or the dimples in your cheeks, You are all the books you read, And all the words you speak, You are your croaky morning voice, And the smiles you try to hide, You're the sweetness in your laughter, And every tear you've cried, You're the songs you sing so loudly, When you know you're all alone, You're the places that you've been to, And the one that you call home, You're the things that you believe in, And the people that you love, You're the photos in your bedroom, And the future you dream of, You're made of so much beauty, But it seems that you forgot, When you decided that you were defined, By all the things you're not.
Les mer

Snart bra igjen

Jeg har vært forkjølet. Jeg ER fortsatt forkjølet. Jobbehelgen gikk i dass, og det ble sovehelg i stedet. Det ble en del timer i senga, med mye lyd fra nabosenga hvor den generøse husbonden min sov. Det var han som gavmildt overleverte smitten til meg, og han snorker mye til vanlig. Når han er forkjølet blir det av og til ekstremt. Vanlige netter drar han i saga. Disse nettene har han brukt motorsag! Jeg vurderte en stund å overnatte på sofaen nede i stua. I morgen må jeg nok tilbake på jobb, og i dag tok jeg en saliggjørende og lang dusj. Det er utrolig hvor forfriskende man kan føle seg etterpå, selv om jeg hostet opp gørr så det ljomet mellom dusjveggene og jeg faktisk ble så svimmel at jeg måtte ta en liten time-out i det jeg avsluttet dusjen. Dusjhodet ble underlig tungt og hodet mitt likeså. Det hjalp nok ikke på at jeg nesten ikke har spist noe særlig siden torsdag og har tatt av meg to kilo de siste dagene. Akkurat vekttapet er bare en bonus. Jeg har mange nok kilo å ta av.
Les mer

Høstmørke

Jeg har i nesten alle år syntes at høsten var en mørk og dyster tid. Joda, det er vakkert med gule og røde blader, men de faller fort av og dagene blir kortere og kortere og mørket lengre og lengre. I min del av landet lyses lite av vinteren opp av snø, så mørket kan av og til føles dobbelt. Og regn. Det regner nesten hele tiden. Så verden blir en gråbrun, mørk og våt plass hvor en snarlig jul truer med sine plikter som må gjennomføres. Stress, vått og mørkt. Men i år har høsten føltes annerledes! Den har føltes lysere uten at jeg kan forklare det. Været har vel vært som normalt, skjønt kanskje litt mildere enn vanlig. Og selv om det nå snart er desember, så føles det som vi er tidligere i høsten, for høstmørket har liksom ikke innhentet humøret og verdensoppfatningen min. Dagene er akkurat like korte som i fjor på samme tid, så jeg forstår ikke hva det er. Og det er litt deilig!
Les mer