Lillesøsters dagbok

Jeg tenker at det må være lov å være litt skuffet når min far sender melding til mannen min om at han er budt til venninnens familie til julefeiring. Og slenger på at da kan vi reise til mannens familie på vestlandet i julen, enda han har fått turnusen min og kan se at jeg jobber både lille julaftenskveld og romjulshelgen. Vi hadde ingen planer om å reise vestover, men derimot sørge for at familien kunne samles hjemme hos oss. Bror min og familien hans på østlandet hadde planer om å reise hit og feire julen. Nå er jeg veldig usikker på hvordan jula skal bli. Kanskje jeg bare skal holde koldtbord 1. juledag for alle? Jeg hadde koldtbord 2. juledag i fjor, men i år skal jeg på nattevakt den dagen, så dagen før passer bedre. Bror min og familien kommer ikke til å bo hos oss, men eventuelt hos brors svigerinne, som de pleier. Jeg får høre om hvor de har lyst å tilbringe julaftenen - hos dem eller hos oss. Så fremt ikke smittesituasjonen hindrer at de kommer hit, naturligvis. Hvis de ikke k

Jeg sliter litt med å forme bloggen og dens innhold. I den gamle bloggen var jeg ganske åpen og skrev litt om hverdagen, mens jeg nå ønsker å være enda mer anonym enn tidligere. Og jeg savner å skrive om småplukk og dagligdagse episoder - og ikke minst fra jobben min. Jeg har beholdt den gamle twitter-kontoen og er åpen om yrket mitt der og er ganske aktiv. Jeg er også ganske aktiv på lillesøstertwitterkontoen . (Du må veldig gjerne følge meg der!) Men her ... her ble det plutselig et slags vakuum. Hva kan og vil jeg skrive her som ikke avslører hvem jeg er? Det er ikke noe særlig poeng å skrive om Asperger lenger, da jeg ikke har diagnosen. Jeg kan nevne andre pussige ting med meg, men jeg er usikker på hvordan og hvorfor. Hva vil jeg med bloggen i fremtiden? Det går seg nok til. I mellomtiden bruker jeg litt tid på å finne veien mens jeg går.