Årets julefeiring

Jeg tenker at det må være lov å være litt skuffet når min far sender melding til mannen min om at han er budt til venninnens familie til julefeiring. Og slenger på at da kan vi reise til mannens familie på vestlandet i julen, enda han har fått turnusen min og kan se at jeg jobber både lille julaftenskveld og romjulshelgen. Vi hadde ingen planer om å reise vestover, men derimot sørge for at familien kunne samles hjemme hos oss.

Bror min og familien hans på østlandet hadde planer om å reise hit og feire julen. Nå er jeg veldig usikker på hvordan jula skal bli. Kanskje jeg bare skal holde koldtbord 1. juledag for alle? Jeg hadde koldtbord 2. juledag i fjor, men i år skal jeg på nattevakt den dagen, så dagen før passer bedre. Bror min og familien kommer ikke til å bo hos oss, men eventuelt hos brors svigerinne, som de pleier. Jeg får høre om hvor de har lyst å tilbringe julaftenen - hos dem eller hos oss. Så fremt ikke smittesituasjonen hindrer at de kommer hit, naturligvis.

Hvis de ikke kommer hitover til jul, blir det en veldig rolig og kjedelig julaften på mannen og meg.

Jeg unner far min en livlig og hyggelig julaften, du må ikke tro noe annet! Etter at mor gikk bort for tre år siden har han blitt mer ensom, selv om han fikk seg venninne for to år siden og de tilbringer de fleste dagene sammen, og han er mye sammen med hennes familie. Ettersom jeg jobber i helsevesenet og har kontakt med potensielt smittede pasienter, har jeg holdt mer avstand siden mars. Jeg står midt oppi det, og har ikke lyst å være den som tar livet av min far.

Og jeg vet at mannen og jeg er kjedelige mennesker, men likevel stikker det litt når han foretrekker å være sammen med sin "nye familie" på julaften. Etter litt bearbeidelse har jeg bestemt meg for å unne ham det i år, uten å komme med noen kommentarer. Én jul hos dem, hvor det helt sikkert er mye mer liv og barn i forskjellige aldre, må jeg tåle. Men jeg håper ikke det blir en ny tradisjon likevel. Han er kommet i den alderen hvor man ikke helt vet hvor mange julefeiringer vi har sammen igjen. Ting kan skje fort, er jeg redd.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffet.