Stopp verden, jeg vil av!

Av og til synes jeg verden fortoner seg som en under middels tilfredsstillende plass å eksistere i. Ting går tilsynelatende ad undas. Menneskeheten gjør sitt beste for både å kvele jorden og sin egen eksistens. Vi har Trump med sin splittende og barnslige hersketeknikk, mer eller mindre systematisk rasisme, ekstreminstiske holdninger til både høyre og venstre og en verden som etteraper amerikanske tilstander. Vi har ekstreme mengder plastsøppel i havet, pandemi og epidemier, ekstremvær som blir verre hvert år, regnskogene minsker stadig pga. grådighet og ignorans og vi tar knekken på den ene dyrearten etter den andre. Menneskene ser ikke ut til å evne å rette opp i sine feil og verden går sin skjeve vei mot undergang.

Når slike ting begynner å synke litt for godt inn mellom ørene på meg, og hverdagslivet i tillegg kan butte litt i mot, har jeg mest lyst å grave meg ned, gjemme meg bort, isolere meg og slippe å forholde meg til realitetene. La meg få leve i fred for folks idioti, enten det er ondskap, grådighet eller uvitenhet. La meg få leve i min egen lille boble av uvitenhet! Ignorance is bliss, men i dagens samfunn er det også et valg. Man har ingen unnskyldning til å ikke vite bedre i dag, med all informasjonen (og desinformasjonen) som er tilgjengelig.

Jeg burde helt klart bruke mindre tid på internett, og heller være flinkere til å logge av. Det tror jeg hadde gjort meg godt. Men så har man liksom gått hen og blitt avhengig i årenes løp. Det kom snikende, gitt! Så snikende at de fleste av oss ikke har innsett det ennå, men innbiller oss at vi fortsatt kan logge av når som helst uten problemer. Det er nok bare sant til en viss grad.

Og verden er man jo nødt å forholde seg til, enten man vil eller ikke. Man kan droppe nyhetene på TV og nett, men man har jo en jobb hvor ting diskuteres. Og både verdens og landets politikk og økonomi påvirker i høy grad arbeidsplassen min, så jeg slipper aldri helt unna.

Jeg burde vært flinkere til å logge av og utføre en hobby. Jeg prøvde meg litt på akvarellmaling, men det gikk så dårlig på de første forsøkene at det ble skrinlagt nokså fort. Tingene har jeg fortsatt, så jeg kunne plukket opp den hobbyen, men jeg mistet litt futten. Derimot har jeg begynt å handle inn ting til en annen kreativ hobby, så får vi se om det blir noe ut av det.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Not. (by Erin Hanson)

Bilde
You are not your age, Nor the size of clothes you wear, You are not a weight, Or the colour of your hair. You are not your name, Or the dimples in your cheeks, You are all the books you read, And all the words you speak, You are your croaky morning voice, And the smiles you try to hide, You're the sweetness in your laughter, And every tear you've cried, You're the songs you sing so loudly, When you know you're all alone, You're the places that you've been to, And the one that you call home, You're the things that you believe in, And the people that you love, You're the photos in your bedroom, And the future you dream of, You're made of so much beauty, But it seems that you forgot, When you decided that you were defined, By all the things you're not.
Les mer

Snart bra igjen

Jeg har vært forkjølet. Jeg ER fortsatt forkjølet. Jobbehelgen gikk i dass, og det ble sovehelg i stedet. Det ble en del timer i senga, med mye lyd fra nabosenga hvor den generøse husbonden min sov. Det var han som gavmildt overleverte smitten til meg, og han snorker mye til vanlig. Når han er forkjølet blir det av og til ekstremt. Vanlige netter drar han i saga. Disse nettene har han brukt motorsag! Jeg vurderte en stund å overnatte på sofaen nede i stua. I morgen må jeg nok tilbake på jobb, og i dag tok jeg en saliggjørende og lang dusj. Det er utrolig hvor forfriskende man kan føle seg etterpå, selv om jeg hostet opp gørr så det ljomet mellom dusjveggene og jeg faktisk ble så svimmel at jeg måtte ta en liten time-out i det jeg avsluttet dusjen. Dusjhodet ble underlig tungt og hodet mitt likeså. Det hjalp nok ikke på at jeg nesten ikke har spist noe særlig siden torsdag og har tatt av meg to kilo de siste dagene. Akkurat vekttapet er bare en bonus. Jeg har mange nok kilo å ta av.
Les mer

Høstmørke

Jeg har i nesten alle år syntes at høsten var en mørk og dyster tid. Joda, det er vakkert med gule og røde blader, men de faller fort av og dagene blir kortere og kortere og mørket lengre og lengre. I min del av landet lyses lite av vinteren opp av snø, så mørket kan av og til føles dobbelt. Og regn. Det regner nesten hele tiden. Så verden blir en gråbrun, mørk og våt plass hvor en snarlig jul truer med sine plikter som må gjennomføres. Stress, vått og mørkt. Men i år har høsten føltes annerledes! Den har føltes lysere uten at jeg kan forklare det. Været har vel vært som normalt, skjønt kanskje litt mildere enn vanlig. Og selv om det nå snart er desember, så føles det som vi er tidligere i høsten, for høstmørket har liksom ikke innhentet humøret og verdensoppfatningen min. Dagene er akkurat like korte som i fjor på samme tid, så jeg forstår ikke hva det er. Og det er litt deilig!
Les mer