Apropos drømmer

Jeg drømmer mye rart når jeg sover, men det meste forsvinner som dugg for solen når jeg våkner. Men noen drømmer forblir i minnet en stund etter at jeg har våknet. Og i natt (eller formiddag, rettere sagt) hadde jeg en helt merkelig drøm - igjen.

Først drømte jeg at jeg var i min fars leilighet og fant ut at nå var det trygt å klemme min farfar. Alle er vaksinerte (min mann har fått første dose), så jeg gav farfar en lang og varm klem, og mens jeg klemte ham så jeg bort på farmor som så ut som en mellomting av at hun var litt usikker på om det var så lurt og at hun også hadde lyst på en god klem. Dermed vinket jeg farmor bort til meg, og gav henne også en god klem.

Begge har altså vært døde i 17 år nå, så hvor de dukker opp i dette regnestykket skjønner jeg ikke. Tematikken, derimot, skyldes min dårlige samvittighet for at jeg ikke har gitt min egen far en klem siden mars i fjor og har tenkt at nå som mannen min har fått første dose, så er det trygt igjen.

Deretter drømte jeg at jeg var i barndomshjemmet mitt og satte fyr på kjellerinventaret. Jeg løp mellom de tre soverommene i kjelleren og satte fyr på ting og hadde hastverk fordi det var noen blålys i dalen nedenfor. Spesielt husker jeg at jeg satte fyr på åkleet som min mor broderte, og noen som var med meg under ildspåsettelsen sa at "Dette tar JEG vare på!" og plukket åkleet ned. Det var noen barnebilder der og mine foreldres seksjon også.

Seksjonen står i min fars leilighet, og åkleet henger i trappen hjemme hos meg. Det lukter ikke røyk av det.

Og hvis barndomshjemmet mitt skulle ha brent ned, så er det ikke min skyld! Jeg sov!