Høstmørke

Jeg har i nesten alle år syntes at høsten var en mørk og dyster tid. Joda, det er vakkert med gule og røde blader, men de faller fort av og dagene blir kortere og kortere og mørket lengre og lengre. I min del av landet lyses lite av vinteren opp av snø, så mørket kan av og til føles dobbelt. Og regn. Det regner nesten hele tiden. Så verden blir en gråbrun, mørk og våt plass hvor en snarlig jul truer med sine plikter som må gjennomføres. Stress, vått og mørkt.

Men i år har høsten føltes annerledes! Den har føltes lysere uten at jeg kan forklare det. Været har vel vært som normalt, skjønt kanskje litt mildere enn vanlig. Og selv om det nå snart er desember, så føles det som vi er tidligere i høsten, for høstmørket har liksom ikke innhentet humøret og verdensoppfatningen min. Dagene er akkurat like korte som i fjor på samme tid, så jeg forstår ikke hva det er. Og det er litt deilig!